Kunstig intelligens til forskning av øye og hjerne

Tatt fra artikkelen, kilde ligger i innlegget.

Velkommen til mitt tredje blogginnlegg!

Først skal jeg skrive et kort referat der jeg tar for meg Kunstig Intelligens som vi har gått igjennom i forelesningen med faglærer Arne Krokan denne uken. Dette var en veldig innholdsrik forelesning som fascinerte meg. Til slutt skal jeg skrive om en artikkel jeg har funnet og hvorfor jeg valgte akkurat denne.

Referat fra forelesningen

I forelesningen gjennomgikk vi den kunstige intelligensens opphav. Det ble dratt frem ulike eksempler på steder der den kunstige intelligensen har blitt implementert i organisasjoner, og hvordan det har blitt implementert inn i menneskers daglige liv. Videre ble vi orientert om hvordan andre plattformer stadig begynner implementeringen av kunstig intelligens og hvilke eventuelle utfordringer dette kan medføre.

Hva er egentlig Kunstig Intelligens?

Kunstig Intelligens eller Artificial Intelligence med forkortelsen – AI. AI er vanskelig å beskrive, men begrepet bytter nå ut andre merkelapper som tidligere har blitt satt på ulike fenomener. Eksempler på slike fenomener kan være alt fra statistiske analyser til if-then-setninger som en programmerer har kodet. Adaptivitet og autonomi er to nøkkelord vi kan benytte oss av dersom vi skal beskrive kunstig intelligens. Adaptivitet kan forklares som evnen til å forbedre prestasjonen gjennom læring av erfaringer som blir gjort. Autonomi kan defineres som evnen til å gjennomføre ulike oppgaver under komplekse omstendigheter, uten kontinuerlig assistanse fra andre.

AI er en form for en kunnskapsrik maskin som har et mål om å jobbe selv. I startfasen går maskinen igjennom en læringsperiode, hvor den overvåker og analyserer omgivelsene sine. Så maskinen er laget til å ta inn store mengder av data som analyseres, og deretter lærer den seg hvordan dataen skal forbedres. Den intelligente maskinen er programmert til å selv forstå når ulike problemer oppstår for å deretter løse problemene. Den trenger derfor ikke instrukser på hva den skal gjøre.

Kunstig intelligens kan se hva du tenker på…

Kilde: https://forskning.no/helse-hjernen-kunstig-intelligens/kunstig-intelligens-kan-se-hva-du-tenker-pa/1947686

Hvis du trykker på linken over finner du en artikkel om kunstig intelligens, kunstig intelligens kan være så mye, men jeg har valgt å ta for meg denne artikkelen. Grunnen til at jeg valgte denne artikkelen er fordi jeg syns det er spennende å se hvor langt vi har kommet med teknologien i verden. Jeg synes denne artikkelen trekker frem nødvendige og revolusjonerende ting ved bruk av kunstig intelligens.

I denne artikkelen følger vi et verktøy som kalles DeepMReye som har blitt utviklet av Matthias Nau, sammen med Markus Frey og Christian Doeller. De er fra Kavli-institutt for nevrovitenskap på NTNU i Trondheim. Ved bruk av verktøyet DeepMReye kan man finne ut om mennesker har kognitive eller nevrale lidelser som hukommelsestap, arbeidsminneunderskudd, Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom. Dette kan man finne ut ved hjelp av at verktøyet kan se øyebevegelsesmønstre og forstyrrelser i seeratferden. Kunstig intelligens dekoder derfor blikkmønsteret ditt. Det ligger nemlig skjult informasjon her mennesker ikke er så gode til å hente ut og som skrevet over vet vi at AI er flink til å gjenkjenne mønstre i store datamengder og selv forstå ulike problem for å deretter løse problemene.

DeepMReye er et øyesporingsverktøy som bruker MR-skanning i stedet for kamera til registrere øyebevegelser.
(Video: Kavli Kommunikasjon)

DeepMReye til forskning

Ved å anvende Kunstig intelligens samtidig som maskinen DeepMReye, har forskere og leger avgjort at øyesporing er et sentralt tiltak. Øyesporing er et tiltak man kan gjennomføre ved undersøkelser av hjernefunksjoner og sykdommer. Det å både bruke øyesporing og kombinere dette med bilder av hjernen vil være til god hjelp for videre forskning. Dette kan bli et godt verktøy for forskere i fremtiden, men det krever mer utvikling og penger. Øyesporingsmetoden vil være nokså kostbar og DeepMReye-maskinen er i overkant tidskrevende.

Min mening om verktøyet

Etter å ha lest denne artikkelen blir jeg veldig fasinert over hvor langt vi har kommet med teknologien nå til dags. Det blir spennende å se hvordan den utvikler seg enda mer fremover. Teknologi utvikler seg stadig og kunstig intelligens kommer til å bli mer og mer aktuelt. Som Matthias Nau sier; «Prosjektet har bare så vidt begynt. Når brukerne begynner å bruke DeepMReye, så vil de ha spørsmål, de vil oppdage bugs, og nye versjoner og forbedringer må lages». De har nå åpnet en mulighet og det mangler bare mer forskning og oppgraderinger før den kan brukes. Jeg tror verktøyet DeepMReye med videreutvikling kan bli godt brukt til forskning, av leger og forskere, og andre ting i fremtiden.

Til slutt vil jeg informere dere om at foreleseren min Arne Krokan har egen blogg; https://www.krokan.com/arne/, hvor det blir publisert om spennende og nyskapende plattformer.

Ta gjerne en titt.

Tags:

5 Responses

  1. Hei Oscar

    Bra jobbet! Jeg merker at dette er en innlegg du har jobbet mye med, og det er flott å se at du legger ned den innsatsen. I tillegg er det ekstremt kult at du har brukt en video i innlegget, du skiller deg ut på det området! Til neste gang ville jeg samlet kildene nederst i innlegget, og heller brukt hyperkoblinger for å referere i teksten, for å holde det oversiktlig.

    Gleder meg til neste innlegg!
    Tobias, studentassistent

    • Hei Tobias!

      Tusen takk for fin tilbakemelding, skal prøve å få til hyperkoblinger for å referere i teksten og få kilder nederst på siden om det er ønsket. Tar gjerne en prat med deg en dag det passer på tlf med tanke på hva jeg kan gjøre bedre på selve nettsiden også! Ha fortsatt fin dag!

      Ser frem til neste innlegg!

      Mvh Oscar Nicolaysen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *